0 medlemmar och 1 Gäst tittar på detta ämne.
Hovedetterforsker Kenneth Wilberg fortklarte at flere tipsere forsøkte å lure politiet under etterforskningen av terrorsaken.
- De aller fleste tipsene kom fra velmenende folk som ikke ville brenne inne med informasjon som kunne være nyttig. Men noen av tipsene ble gitt for bevisst å føre oss på villspor, fortalte Wilberg da han onsdag orienterte retten om etterforskningen.
Dette er faktaene om etterforskningen:■200-300 etterforskere har jobbet med saken, totalt har 1000 politifolk vært involvert.■Politiet har mottatt over 1600 tips fra publikum, stort sett fra velmenende personer, men også tilfeller av bevisst feilinformasjon.■Tipsene har resultert i 219 avhør.■55 personer er nevnt i det såkalte manifestet. Tre av dem er ikke identifisert. Etterforskere planlegger nå avhør av ytterligere to personer som er nevnt.■Politiet har gjort 5000 beslag.■Etterforskningsdokumentene omfatter 60.000 sider i 120 permer.■Politiet har opprettet 29 pårørendekontakter, flere av dem i Oslo. Alle politidistrikt i Norge med unntak av Gudbrandsdalen har fornærmede i saken.
Politiet: Tiltalte har ingen medhjelpereEtt av de mest sentrale spørsmålene etterforskningen har forsøkt å avdekke, er om Behring Breivik har hatt medhjelpere av noe slag.På aktors spørsmål svarte Willberg at noe av denne etterforskningen fortsatt pågår, men at politiet så langt ikke har funnet noe som tyder på at tiltalte har fått hjelp.- Vi føler oss helt sikre på den konklusjonen: Det er ingenting i etterforkningsmaterialet som tyder på noen som helst fysisk eller psykisk medvirkning.Ikke full kontroll på InternettEn stor del av politiets etterforskning har dreid seg om tiltaltes aktivitet på Internett.Politiet har etterforsket Behring Breiviks bruk av sosiale medier langt tilbake i tid, og frem til 22. juli.- Vi har ikke full kontroll på nettet, men dette dokumenterer hva vi har funnet, sier Wilberg.- Hvorfor har dere ikke full kontroll? spør Holden.- Det er Internett. Det er ikke mulig for oss å ha kontroll på alt. Men vi har gjort mye, som dette viser, sier Wilberg.
Aktor Inga Bejer Engh ville videre vite hvorfor politiet ikke har gjennomgått samtlige innehavere av de drøyt 8000 e-postadressene tiltalte forsøkte å sende sitt såkalte manifest til, i et forsøk på å avdekke mulige Knights Templar-kontakter. Hun ville vite om de ville etterforsket dette ytterligere og om de hadde indikasjoner på om denne organisasjonen virkelig eksiterer:- Ja, men det har vi altså ikke. Det er ikke aktuelt, sa Wilberg.
- Savnet er like voldsomtUnni Espeland Marcussen mistet minstejenta Andrine på Utøya. Etter ti uker med fokus på rettssaken er hun spent på hvordan sorgen nå vil slå til.
AftenpostenTV har fulgt Espeland Marcussen gjennom det siste året.I minidokumentaren øverst på denne siden, følger vi henne de to siste dagene av rettssaken. Først på sommeravslutningen der hun snakker om nye vennskap som har blitt til i kjølvannet av datterens død.- Det å ha venner som har opplevd det samme, da trenger en ikke bruke så mange ord. Det er noe med det å få bekreftet egne følelser, å snakke om ting som høres ille ut for andre. Også er det mye galgenhumor.Vi følger henne også når hun møter i retten 22. juni. Hun er en av fem berørte etter terrorangrepet som er plukket ut til å få det nest siste ordet i rettssaken mot drapsmannen.
- Når det gjelder drapsmannen så har jeg tenkt mye på hva som kan gjøre et menneske sånn at man er i stand til å gjøre de drapene han gjorde, sier Espeland Marcussen.- Jeg tenkte i forkant at det var noe av det jeg kanskje ville få svar på, men det er fortsatt ubesvart for meg. Jeg føler egentlig ikke at jeg er blitt noe mer kjent med han.Mer plass til sorgenNå venter en hverdag der sorgen plutselig får mer plass.- Jeg har vært så opptatt med det som har skjedd i rettssalen. Det er akkurat som om sorgen har blitt satt litt på vent. Jeg er spent på hvordan det vil slå til.For at savnet etter minstejenta er like stort og sårt, er det ingen tvil om.- Savnet er like voldsomt, det har noe å gjøre med denne stillheten i huset. Jeg hører ikke lydene fra tv-kroken eller skrittene hennes. Også savner jeg henne veldig fysisk.
Forsvarerne og bistandsadvokatene i terrorsaken har så langt levert krav på over 33 millioner kroner i terrorsaken, men sluttsummen vil bli langt høyere.
Traumeeksperter råder AUF til å bruke mer tid før de bestemmer om det skal arrangeres nye sommerleirer på Utøya.
17 år gamle Gizem Dogan, som ble drept på Utøya 22. juli i fjor, har fått en aktivitetspark oppkalt etter seg i den tyrkiske byen Gaziantep.
Riksarkivet legger ut 1.400 dokumenter til 22. juliFor å markere ettårsdagen for 22. juli offentliggjør Riksarkivet mange av hilsnene, kortene og brevene som ble skrevet til ofrene etter terrorangrepet.
De siste dagene har det strømmet inn meldinger for å støtte meg. Mange av dem kommer fra pårørende. De snakker om følelsen av å bli trampet på av støttegruppens ledelse som går ut, på vegne av alle berørte, og unyansert proklamerer at de vil ha Utøya gjenreist, ikke som minnesmerke, men som politisk leirsted. Det samme gjør AUF.
Et av de sterkeste svarene kom fra søsteren til en av dem som mistet livet på Utøya. Hun ønsker å forbli anonym, men jeg gjengir noe av det hun skrev:«Den 22. juli i fjor mistet jeg lillesøsteren min på Utøya. Jeg har grått og vært så lei meg og fortvilt over eiendomsretten over Utøya som AUF i løpet av dette året har gjort hevd på i mediene, uten å ta hensyn til at det gjør forferdelig vondt å høre at de skal ta tilbake Utøya. Dette startet de med så å si umiddelbart etter tragedien i fjor. Den gang var jeg så i sjokk at jeg ikke klarte å reagere, men inni meg gjorde denne påstanden bare vondt.Jeg ønsker ikke at AUF skal ta tilbake Utøya. Jeg ønsker at den bevares som minnested over de altfor mange unge som døde. Jeg har ikke ønske om at noen skal legge seg ned og sole seg i Bolsjevika, der lillesøster ble henrettet og falt om død. Jeg har ikke noe ønske om at noen skal sprade over stedet i bikini, mens de koser seg på leir. Det må gå an å finne et alternativt sted til Utøya for fremtidige leire. Mener AUF virkelig at hevd på eiendomsrett skal gå foran respekten til de døde og medmenneskeligheten overfor alle etterlatte? Jeg forstår det bare ikke, og undrer meg over hvilket forhold de selv har til sine nære og kjære.De viser en temmelig usmakelig side ved seg selv bare ved å gjennomføre programmet de har planlagt der den 22. juli. Meg har de ikke spurt, ikke andre jeg har snakket med heller.»Det opprører å lese dette, det får meg til i enda større grad å innse hvordan AUF og støttegruppen behandler dem de skulle stille opp for.Storesøsteren fortsetter: «Terskelen for å gjøre seg til et ansikt i offentligheten er for høy for meg. Til det vet jeg om altfor mange tilfeller av sjikane hos dem som har gjort det av de etterlatte. Det er jeg ikke i stand til å takle.»
The whole system is based on the notion that the lawbreaker will come back into society at some point, that's the thought behind it. It doesn't mean that everyone comes back into society, far from it. There are many who will never get out, but it's based on the idea that the perpetrator should also be seen as a person.”“Was he seen like that during the trial?” I ask“Yes, I think... I hope so. If we don't choose to see him we can't be certain we'll know why it happened. So I think it's important to see what led him to be how he is today, but also to dare to see him as a person, not just as a terrorist.”
Og det er specielt arrangementerne i Oslo, som kalder på ekstra beredskab. Politiet har dog ingen indikationer fået på, at der er planlagt noget attentat. "Vi kan ikke udelukke det, men vi har ingen indikationer på, at noget er planlagt. Vi kan ikke udelukke, at enkeltpersoner vil gøre et eller andet - enten i forbindelse med 22. juli eller noget andet," siger Torstein Stephansen til den norske avis Aftenposten.
Ettårsdagen for angrepene mot Utøya og i regjeringskvartalet vil bli markert på ulike måter rundt om i landet. Regjeringen har besluttet å legge til rette for nasjonale markeringer i forbindelse med ettårsdagen for 22. juli 2011. I tillegg vil det bli lagt til rette for at etterlatte kan besøke Utøya fra morgenen av, mens AUF planlegger et arrangement på øya senere på dagen. Det vil også bli avholdt minnegudstjenester i Den norske kirke, blant annet i Oslo domkirke og Hole kirke.
Laleh deltar i den minneskonsert som kommer att hållas på Youngstorget i Oslo den 22 juli, ett år efter terrordåden i Oslo och på Utöya. Den svenska sångerskan blir enligt nyhetsbyrån NTB den enda utländska artisten som uppträder - om det inte skulle visa sig att Bruce Springsteen har svängarna förbi. Det har ryktats om att ”Bossen” ska göra ett framträdande under minneskonserten.
I Sverige sänds konserten direkt klockan 20.00 på SVT 1.
söndag är det ett år sedan ondskan drabbade Norge. Och startade en våg av medmänsklighet.Strax före halv fyra fredagen den 22 juli 2011 parkerade Anders Behring Breivik skåpbilen utanför regeringskvarteret i Oslo och gick skyndsamt därifrån. På vägen bort från platsen som skulle beteckna starten på den största tragedi Norge drabbats av bad han en mamma med sin flicka att ta en annan väg. Sedan exploderade det och åtta personer miste livet.Terroristen fortsatte sedan i bil till Utøya. Väl där använde han sina vapen till att ända livet för 69 ungdomar.Det har skrivits spaltkilometrar om attentatet i Oslo, det har livebloggats från rättegången. Ingenstans har vi kommit undan döden, människoödena och den likgiltighet Breivik visat inför sina brott. Vi har förfasats över att en människa kan skapa så mycket död, så mycket tragik och dessutom till synes utan att tveka över det rätta i att göra så. Vi har sett ett monster, men samtidigt den minsta av människor.Norge kommer aldrig vara samma land som det var före 22 juli 2011.Norge är ett starkare land än det var före 22 juli 2011.
Oavsett om Breivik döms till vård eller fängelse, till och med om han mot all rimlighet skulle frias, har han förlorat. Han lyckades inte skrämma Norge att gå ondskans väg. Hans våg av hat utlöste inte ett landsomspännande upprop mot invandring.Norge slöt sig samman. Därför är Norge ett starkare land i dag än före 22 juli 2011. Fortfarande ett sårat, plågat land. Men starkare. Och mer kärleksfullt.Terroristen förlorade.
Fyra skott i kroppen.Men när Eirin Kristin Kjær, 20, till sist fick ögonkontakt med gärningsmannen log hon mot honom:– Det var ett ”ha ha, du kunde inte döda mig”-leende.
Anders Behring Breiviks gård är åter bebodd. De nya hyresgästerna är tre ynglingar från Bergen på Vestlandet, berättar en av dem för Aftonbladet.Ingenstans finns Norges vånda och vemod så påtagligt som här.
– När ni för någon månad sedan flyttade in, fanns det då några tecken på att Anders Behring Breivik bott här för ett år sedan?– Ja. Vi fann en brun ansiktskräm, svarade Håva.Den vittnade om massmördarens i rättegången så bestyrkta fåfänga. Vilket minnesmonument över en skoningslös förbrytare:En burk skönhetscrème.
Marta Hofsøy berättar om ilskan och känslorna efter att ha överlevt terrornTromsø. Först blir hon rädd.Sedan, när Anders Behring Breivik försökt döda henne tre gånger, blir hon mest bara förbannad.– Jag tänkte: ”Vem är han att ta mitt liv? Vad har jag gjort honom?”, säger Marta Hofsøy, 20.
Gärningsmannen jobbar sig från den ena änden av Pumpehuset till den andra. Marta Hofsøy kastar sig ut i vattnet. Det gör inte pojken som gömt sig bredvid henne. Han dödas. Skotten viner runt henne i vattnet.– Plötsligt blir jag arg. Vem är han att skjuta efter oss? Vad har gett honom rätten att göra så här? Vad har vi gjort honom?”Så otroligt tacksam”Medan terroristen skjuter ytterligare skott i huvudet på alla som ligger kvar – för att försäkra sig om att de verkligen är döda – simmar Marta Hofsøy allt längre ut i vattnet.– Instinkt, du vet … kroppen gjorde saker jag innan inte visste var möjligt. Jag hade aldrig trott att jag skulle orka simma i strömmarna i Tyrifjorden i en timme … men det gjorde jag.Vid tre tillfällen riktar han vapnet mot henne. Lika många gånger missar han. Pojken som simmar bakom henne blir träffad. Dödad.– Det var många tillfälligheter på ön den dagen … Jag hade flax, säger hon och tittar ner i backen.Två turister som är ute med sin båt inser att något är fel på Utøya. De börjar åka mot ön, och möter en simmande Marta.– De riskerade sina liv för att hämta mig … jag kommer alltid att vara så otroligt tacksam mot dem. Jag hade inte orkat simma i land.
När rättegången mot gärningsmannen inleds i april följer hon den, till en början. Tills Breivik under förhandlingarna säger att den 22 juli 2011 var den värsta dagen i hans liv.Marta Hofsøy sitter på en uteservering i Tromsø och himlar med ögonen, skakar på huvudet åt minnet.– När han sa det, att det var den värsta dagen i hans liv … Det var den värsta dagen i mitt liv. Vi valde inte det här. Han gjorde det. Om det var så fruktansvärt för honom att döda alla människor … ja, då borde han ha låtit bli.
OSLO. Minneskonsert från Rådhusplassen kommer att sändas i flera länder – och till flera miljoner tittare.En av de som ska följa ceremonin är Anders Behring Breivik, 33.– Han är intresserad att se hur den kommer att vara, säger hans advokat Vibeke Hein Bæra till VG.
– Han har sagt att han kommer att följa nyhetsrapporteringen. Han är intresserad att se hur markeringen kommer att vara, om det ligger ett politiskt budskap i det, säger hans advokat, Vibeke Hein Bæra, till VG.”Intresserad av att se samhällsutvecklingen”Hon pratade med Breivik så sent som på fredagseftermiddagen, och fick då det slutliga beskedet att han planerar att följa minnesceremonin.– Han följer rent generellt med mycket i nyheterna och är väldigt intresserad av att se samhällsutvecklingen efter den 22 juli, säger Vibeke Hein Bæra.I övrigt så kommer den 22 juli att se ut som dagar gör mest på Ilafängelset, där Breivik numera bor, enligt advokaten
På söndag är det ett år sedan terrordåden i Oslo och på Utöya ägde rum. I ”Jag lever, pappa” ger Siri och Erik Sönstelie två perspektiv på dagen då Anders Behring Breivik dödade 77 människor och skadade hundratals. För far och dotter är boken ett sätt att slåss för demokratin via ord.